shitkiiden

Hurra hurra for Norge ! Idag har dagen kommet som de små barna har gledet seg til, så klart sikkert mange andre som gleder seg også. men er en stor dag for de små. Litt ekstra i hverdagen, nesten som julaften. Bare at det ikke er noen pakker å få .. 

Jeg husker at 17.Mai var en great dag i min barndoms tid. Gå i toget og skrike av full hals, spise masse kaker og is, så dra å se på borgertoget etter på på Jessheim.. Det var det vi gjorde hvert år, noen ganger var jeg hos besteforeldrene mine også, men det var ikke like stas som å gå i tog. men nå som man har blitt eldre, så er det ikke like morsomt, nå er jeg redd for vekta og redd for at folk skal se på meg hvis jeg hyler av full hals. Så nå liker jeg bedre å slappe av hjemme frem til vi skal se på borgertoget :)

neida, er ikke så ille men !
I morgen skal jeg feire dagen med faren min og besteforeldrene mine, noe som jeg tror blir utrolig bra. Gleder meg som en unge i allefall..

men i allefall hele norges herlige befolkning :D HAPPY BIRTHDAY !

Dere får kose dere alle sammen ! 

- Therese Isabell -
 

Da har jeg samlet mot til å blogge litt igjen.. Dagene har vært litt opp og ned i det siste. Men har også hatt supre dager. Dager der livet ikke kunne vært bedre, men  også dager jeg skulle ønske at aldri hadde eksistert. Jobben er fantastisk, å det samme er kollegaene mine, familien min er fantastisk, det er vennene mine også, så klart de jeg har igjen. De som ikke har vendt meg ryggen og omvendt. Når ting fucker seg opp så skjønner man hvem sine ekte venner er, noe jeg er veldig glad for. 

Som sagt livet har gått opp å ned i det siste, jeg er nå singel på min andre uke, jeg syns det er helt jævelig.. Men er også en bra ting for meg, endelig være litt ego å kunne ta vare på meg selv. Kun meg, å ingen andre. men jeg savner han , det gjør jeg. Noen dager spiser jeg ikke lenger, andre dager spiser jeg. Noen ganger kan jeg gå en hel dag uten en eneste tanke i hodet om hvor vanskelig livet er, andre dager kan være helt jævelig. Er ikke lenge til nå at det har gått et år siden jeg tok abort, det tar veldig på. Selvom jeg aldri ble kjent med deg gullet mitt, så elsker jeg deg uansett.. Du var en del av meg.. En del som vokste inni meg.. Men jeg har vokst siden sist jeg blogget, jeg har vokst på det at jeg kan mestre det meste bare jeg vil det selv. Jeg kan mestre jobben, jeg kan mestre sykdommene mine. Ingen ting skal klare å knekke meg denne gangen, jeg gråter ja det gjør jeg. Men ikke på samme måte lenger. Jeg går ned i vekt, ja det gjør jeg , å det er herlig. Se at endelig så begynner ting å gå min vei. 

Folk kan mobbe meg så mye de vil, men jeg skal klare meg. De som mobber er bare misunlig på meg.. Det har jeg lært nå, folk kan si så mye de bare vil. jeg er meg å sånn kommer det alltid til å være. Jeg har en jobb jeg er glad i, jeg har en familie jeg er glad i , jeg har venner som jeg er glad i. Som jeg vet støtter meg uansett, som jeg også kan støtte tilbake.. Søvnproblemene er der fortsatt, men sånn vet jeg at det kommer til å være i lang tid frem over. 

Idag har dagen vært tøff, jeg har vært på sykehuset.. Noe jeg hater, sjekket blodsukkeret, vekten og pcosen.. Jeg hadde gått ned 4 kg, hadde langtidssukker på 6 og pcosen var litt bedre siden sist.. Så klart det er gode nyheter, men jeg håpet så klart på bedre nyheter når det gjaldt pcosen. Er jo noe jeg må leve med hele livet, men jeg håpet at det endelig kunne stablisere seg litt, at ting skulle bli bedre etterhvert. Så var tøft å stå opp idag, 2 timer søvn er ikke akkurat så bra for kroppen.. men sånn er det jo bare.. Har også hatt tanker igjen idag, tanker om å avslutte ting, men har da slått det fra meg med en gang.. Når jeg leser ting som andre sliter med.. Å ting blir som regel litt bedre når jeg tar min happy pill.. Livet er tøft enkelte ganger, men jeg skal faen i meg vise livet at jeg også kan være tøff.. 

Uff nå føler jeg at jeg klager mye, men jeg må bare få det ut. noen ganger er det enklere å skrive enn å prate høyt om det ! 

Oppsummering av de siste dagene ; noen mørke tunge , andre lyse som den lyseste sol ! :) 

Vil også takke til de som støtter meg, Tusen takk alle sammen ! <3 

Inntil neste gang Hver ærlig mot deg selv og andre i din vennekrest, en dag trenger du kanskje litt ekstra hjelp ! 

- Therese - 

Natta alle sammen, håper dere sover godt i natt, kommer med nytt innlegg i morgen ! <3

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt, jeg gjør det ikke for å få oppmerksomhet. Men jeg ser  på det som terapi.. 

Jeg ble født 13 Februar i året 91. Jeg var veldig liten.. Kom til verden , hadde to fantastiske foreldre og en fantastisk søster.. Livet mitt var perfekt, eller jeg husker ikke noe fra barndommen min, men jeg har fått vite at jeg hadde det bra.. 

I første klassen på barneskolen så brakk jeg høyre beinet, to brudd i benet, noe som blir kaldt spiralbrudd.. Det var utrolig vondt, så ble satt i rullestol, så var det krykker etter på.. Etter det så ble jeg mobbet ganske mye, vet ikke hvor mange ganger mamma og pappa var på møtet på skolen fordi jeg hadde blitt mobbet. Men mobberne ble aldri tatt, for de sa jeg bare fant det opp.. At de aldri hadde mobbet meg. Å sånn fortsatte det ut barneskolen, jeg ble etter hvert litt opprørsk på barneskolen så på en uke fikk jeg to brev med hjem.. Ene for tagging på skole veggen og herverk, andre for at jeg hadde stjålet på skolen.. 

I syvende klasse så fikk jeg kyssesyken og gikk glipp av veldig mye på skolen.. Veldig vanskelig når du skal begynne på ungdomskolen.. Sommern fortsatte og jeg skulle begynne på ungdomskolen.. Fra første stund ble jeg mobbet, ikke sånn som på barneskolen.. Men jeg ble mobbet.. Jeg hadde mange venner også, det var ikke det , jeg var ikke loner eller noe sånt  noe.. I åttende klasse separterte mamma og pappa seg, jeg tok det veldig tungt.. Begynte å bli deprimert, trodde det var min feil at mamma og pappa skilte seg.. Det trodde jeg lenge, jeg gikk veldig mye med selvmordstanker. Begynte å kle meg i kun svart , trodde at ting ble bedre av den grunn, men der tok jeg feil.. 
Jeg forandret meg betraktelig mye på ungdomskolen, jeg ble mer stille, kunne gå med ting inni meg, utrykket et veldig stort sinne og raseri. Jeg begynte å sloss, jeg var sjefen endelig så begynte ting å gå min vei. Men jeg tok feil.. Jeg ble verre.. Så begynte vi med familie terapi, jeg hadde trua gamle stefaren min på livet.. Jeg likte han ikke å jeg kommer aldri i mitt liv til å kunne stole på den mannen igjen..
Jeg hadde ganske dårlige karakterer på ungdomskolen, men jeg kom inn på skole og en linje jeg trodde ville forandre på ting. Men den gang ei.

Jeg begynte første året mitt på videregående, skulket mye likte meg ikke. Jeg trivdes ikke i klassen, noen kom jeg overens med andre ikke. Jeg ble fortsatt mobbet, mobbet fordi jeg var anderledes mobbet fordi jeg ikke hadde riktig stil eller riktig kroppsfasong.. Jeg har alltid vært stor og jeg prøver å endre på det.. Jeg sluttet på skolen etter hvert. Orket ikke mer. Ble tatt for stjeling på coop og fikk husarrest. Livet var ikke som en dans på roser.. Ting hadde stadig begynt å fucke opp mer for meg.. Jeg gikk fortsatt med store depresjoner og tenkte alltid at letteste utvei var å ta mitt eget liv.. jeg prøvde gjentatte ganger, men ble alltid stoppet.. jeg sa ifra at jeg hadde tenkt til det for jeg trengte hjelp. Mer en noen gang trengte jeg hjelp til å komme meg ut av helvete som jeg selv hadde rotet meg oppi.. SÅ begynte jeg på jessheim, det var da jeg første gangen fikk opp øya for han jeg er sammen med nå.. men han viste ikke at jeg eksisterte på den tiden.. Jeg skulket jeg gjorde alt for å bli likt av de jeg gikk i klasse med.. Jeg ble fortsatt mobbet men ikke på samme måte som før..

Årene gikk og endelig var jeg ferdig på skolen, jeg tenkte at nå er det min tur til å seire min tur til å bevise at jeg kan gjøre ting bedre, men jeg bare skuffa folk som var rundt meg.. Jeg var ikke den vennen som jeg en gang var, jeg var ikke den personen som jeg en gang var.. Jeg gikk med ting inni meg, jeg åpnet meg aldri..
3 Februar 2011 kom å jeg var dårlig ganske dårlig, dro til legen og fikk diagnosen diabetes type2.. Jeg hadde skuffet igjen, jeg trodde at folk var flaue over at jeg hadde fått det, men jeg var egentlig flau over det selv. Flau over at jeg hadde fått en helt normal sykdom..

Jeg hadde en fantastisk kjæreste , venner og familie som støttet meg men jeg følte meg fortsatt alene.. Samme året ble jeg gravid. Jeg har aldri blitt så glad i hele mitt liv.. Men de andre rundt meg var ikke like begeistret.. Så Mai samme året tok jeg abort, det var vondt det var smertefult. Det er det verste jeg noen sinne har vært igjennom, men det var ikke noe liv på det som skulle komme ut. Det var dødt.. men det gjorde forsatt vondt.. Tanken var der at jeg hadde drept det som kanskje var mitt livs største ønske.. Etter det fikk jeg vite at jeg hadde PCOS syster på livmor og eggstokker.. Fikk også vite at det er en veldig liten sjangse for at jeg noen gang kan bli mor igjen.. Det gikk hardt utover alt, jeg følte meg mere ensom nå enn noen gang..  Tankene ble sterkere, depresjonen ble sterkere ting begynte å vakle igjen.. Livet mitt begynte å komme i samme spor som før.. 

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk, når trenger dere ikke å vite det har ingen ting å si, der fikk jeg bekreftet at jeg hadde store depresjoner, at jeg slet med angst, sosialangst og at ting jeg hadde tvangstanker.. Jeg var der ikke så lenge, jeg var der lenge nok til å få vite at nå skulle jeg få hjelp.. Det gjorde jeg, nå går jeg i terapi, jeg er stolt av meg selv.. 

For første gang på mange år så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er LYKKELIG..

Håper ikke folk tror jeg gjorde det for oppmerksomhetens skyld, jeg vil bare at jeg skal kunne være ærlig. At ting skal bli bedre. Ting ble bedre for meg.. Jeg har en fantastisk kjæreste som virkelig har dratt meg opp av gjørma, som har vist meg at ting kan bli bedre.. At ting kan bli bedre bare jeg tør å si ifra at ting er vanskelig.. 

Jeg kommer til å bruke bloggen som terapi også, skrive litt mer om de forskjellige sykdommene jeg har.. Så dere kan se litt hvordan dagene er.. noen dager kan det være at jeg ikke vil opp av sengen, andre dager kan jeg ikke komme ut av sengen fortere.. 

Håper dere fikk et lite innblikk i hvordan jeg har det.. 

Vær ærlig mot deg selv og andre rundt deg hvis du føler deg nedfor, Ting blir bedre ! 

- Therese -

Natta alle sammen :)

Jeg har respekt for mennesker , alle slags menneske, hud farge , kroppsfasong , legning ja alt. Men det jeg ikke respekterer er folk som snakker uten å tenke seg om først. At de ikke aner hvor sårende det kan være.. Har opplevd det en del ganger selv, jeg har blitt veldig såra. Men jeg har også snakket før jeg har tenkt meg om hva jeg sa, men personen bare lo. For det som kom ut stemte overhode ikke overrens med det jeg mente. 

Det kan være sårende, den personen du sier det til kan ta det veldig tungt, kan ta det på en veldig sårende måte. Å sånt respekterer jeg ikke, du skal alltid tenke over hva du sier.. 
Du mener kanskje ikke å såre den personen , men det er sårende uansett.. Noen gjør det hele tiden uten å tenke over det, de eier ikke empati for andre.. Noe som er veldig trist.. Du kan miste en god venn, kjæreste alt ved å ikke tenke over hva du sier. Så klart noen ganger kommer det sånn plutselig uten at du vet det selv.

Men hver forsiktig med å la ting komme ut ,  når du ikke aner hvordan den andre personen tar det. Noen tar det tungt, andre tar det med en klype salt. Man vet aldri hvordan personen du slenger tur deg noe til vil reagere. Så hver forsiktig.

Sår aldri et menneske uten at han/hun ber om det.. Er det virkelig sånn du vil bli behandla tilbake. At den personen du snakker til uten å tenke deg om først skal gjøre det samme tilbake, for at du skal kunne kjenne på følelsen. Behandle personen du verdsetter og er glad i på samme måte som du vil bli behandlet selv..

Bildet er lånt fra google ! 

Dette er så klart MIN mening, den som er i mot den det er greit. Men ikke rakk ned på meg for at jeg utrykker MINE meninger på MIN blogg.. 

Takk for meg !

- Therese -  

Bildene er lånt fra WeHeartIt ! 

-Therese-

Unnskyld for lite oppdateringer den siste tiden, men som jeg skrev i det siste innlegget så ble jeg jo lagt inn på ahus, jeg ble lagt inn fordi jeg hadde høyt blodsukker.. Så var ikke noe alvorlig, alt går bra nå.. Men etter det så jeg liksom ikke hatt lyst til å blogge, så da har jeg heller drøyet det.. Nå kommer jeg snart sterkt tilbake igjen.. Jeg driver jo å jobber om dagen også, også har jeg begynt å strikke lappe teppe.. Så det kommer oppdateringer av det etter hvert også :) 

Også har jeg fått meg kjæledyr, å det er da gull hamster, en liten luring av en Gutt. Kjempe nydelig så kommer til å handle mye om det frem over, også kommer det til å handle litt om sykdommene mine og litt til.. Så håper dere liker det som kommer etter hvert ! Kommer til å ha om kosthold også, siden jeg på nytt må endre hele kostholdet mitt.. Så Stey Tuned.. 

Akkurat nå sitter jeg å laster opp bilder på facebook, fra påsken og litt sånn smått som jeg ikke har fått lagt opp ennå.. Ellers har jeg ikke gjort så utrolig mye idag, jeg er hos kjæresten min.. Å her skal jeg være til i morgen, så er det opp til bestemor og bestefar en dag denne lang helgen, siden pappan min fyller år på Mandag :D 

Fete bilen som jeg har fått av kjæresten min ! <3 

Så det var jo litt små oppdatering, så kommer det mere etterhvert :) 

Inntil neste gang Ta vare på deg og dine ! <3 

- Therese -

Blir lite blogging for meg frem over siden jeg ble innlagt på sykehuset i går kveld.. Er bare overvåkning av sukkersyken så er ikke noe grusomt ille med meg ..

Men vi blogges når jeg kommer ut igjen :)

Nå skal jeg og min kjære sove søt i sengen vår .. Har vært en koselig dag. Vi har spilt tennis, litt fotball og dart.. Å jeg vant i dart, så vi skulle ta en omkamp i morra.. Det blir nok koselig, i morgen skal vi også vaske bilen til svigermoren min.. Også sover broren til Fredrick en tur så jeg tror det blir en koselig dag..

Har også gjort en del annet idag, men det er bare rydding og vasking.. Men det må jo til det også..

Jeg og kjæresten min har forresten vært sammen i 26 mnd nå, tiden går så utrolig fort.. Snart har vi vært sammen i 2 og et halvt år liksom.. Uff syns tiden går så utrolig fort jeg..

Men nå skal jeg sove litt, før vi skal gjøre noen del ting i morra..

Natta..

Sier du natta til meg idag?

Har fått helt dilla på det amerikanske flagget ! <3